Departementet vil ha sterkare styring av fastlegane

Vil ha sterkare styring av fastlegane
I forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov tek HOD blant anna til orde for sterkare kommunal styring av fastlegane ved å tydeleggjere dette ansvaret i ein revidert fastlegeforskrift. Legeforeininga er imot dette og tek til orde for å fortsetje trepartsamarbeidet mellom arbeidsgivarorganisasjonen KS, staten og Legeforeningen.
Dette samarbeidt mellom partane, både sentralt og lokalt i den einskilde kommunen, er nøkkelen til framleis suksess for fastlegeordninga, seier president Torunn Janbu til Dagens Medisin.
Regjeringa med statsministeren, helse- og omsorgsministeren og kommunal- og regionalministeren i spissen presenterte i førre veke forslag til to nye helselover og eit internettbasert diskusjonsgrunnlag for ein ny nasjonal helse- og omsorgplan. Desse tiltaka, som no er gjenstand for ein høyringsrunde med frist 18. januar 2011, er blant fleire som skal hjelpe til å få fart i samhandlinga mellom primær- og spesialisthelsetenesta.
Etter lanseringa av dei nye tiltaka gav helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttrykk overfor Dagens Medisin at fastlegeordninga er ei suksess, og at kommunane er avhengig av fastlegane - og at dei er viktige medspelarar som gjer ein god jobb.
Janbu uttalte også at det er behov for sterkare styring frå kommunane si side. - Kommunane må ta i bruk den styringsretten dei allereie har, hevda ho og viste til den eine dagen i veka som legane har avsett til folkehelsearbeid. I forslaget sitt til ny kommunal helse- og omsorgslov> går ho og departementet enda lengre. I høyringsdokumentet bruker departementet fleire sider på å argumentere for sterkare kommunal styring av fastlegane. Det er blant inntrykket til anna departement at fastlegeordninga er ei ordning av privat art, frikopla frå kommunal styring.
Departementet meiner derfor det er viktig å understreke at det er kommunen, ikkje den einskilde fastlegen, som har det overordna ansvaret for at innbyggjarane i kommunen blir tilbodne fastlegetenester i tråd med nasjonale føresetnader.
Dersom Stortinget i neste omgang sluttar seg til forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov, vil Strøm-Erichsen derfor tydeleggjere dette ansvaret i ein revidert fastlegeføreskrift. Der vil departementet også gjere det klart at fastlegetenesta er eit offentleg og kommunalt forankra tenestetilbod.
I dag blir fastlegeordninga regulert gjennom «Rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den norske legeforeining om allmennlegepraksis i fastlegeordninga i kommunane», med ei tilsvarande ordning i Oslo kommune.
Ei revidert fastlegeforskrift vil etter departementet redusere risikoen for at nasjonale krav ikkje blir godt nok vektlagt av avtalepartane i dagens ordning. Torunn Janbu og Legeforeningen har eit heilt anna syn på dette:
Det vil ikkje vere eit klokt greip å erstatte dagens avtale med sterkare kommunal styring, som vi fryktar vil resultere i variasjonar mellom kommunane. Fastlegeordninga er nasjonalt styrt i dag, gjennom lov, forskrift og avtaler. I dag er dette den helsetenesta som er mest lik over heile landa, seier legepresident Torunn Janbu.
Korleis vil Legeforeningen forhalde seg til dette forslaget?
Vi er i god kontakt med KS og departementet for å drøfte gode alternativ, og vi vil ha ein omfattande høyringsrunde i Legeforeningen, svarer Janbu.
Ho meiner det er ei dårleg løysing å gjere vesentlege endringar for ei teneste som publikum er svært fornøgd med. Etter synet hennar er det ikkje tilfeldig at fastlegeordninga fungerer så godt. Gjennom forsøkskommunar og stadige justeringar av forbetringspunkta har KS, kommunane, staten og Legeforeningens lokale og sentrale representantar frå 1993 etablert ei velfungerande teneste, peikar presidenten, som meiner det er viktig å byggje opp under det som fungerer.
Departementet skriv i dokumentet at manglande høve til å styre fastlegane, kan vere eit hinder for god samhandling og samordning både innover, i kommunane sin heilskaplege helse- og omsorgstilbod, og mellom kommunar og sjukehus.
Ved å tydeleggjere det kommunale ansvaret for fastlegane, ønskjer departementet å gjere det lettare for kommune å sjå fastlegefunksjonen i samanheng med sine andre tenestetilbod.
Det er heilt feil at fastlegane er til hinder for samhandling, fastslår Janbu, og viser til dei gode erfaringane sidan fastlegeordninga formelt blei innført i 2001.
Presidenten til legeforeininga fastslår at det er stort behov for atskilleg fleire fastlegg. - I dag har fastlegane fleire oppgåver enn dei kan makte, seier ho, og understrekar at fastlegane kostnadsmessig er ein rimeleg del av helsetenesta.
Korleis kan ein oppnå god samhandling utan sterkare kommunal styring av legane?
Kommunen har i dag eit ansvar for å etablere eit Lokalt Samarbeidsutvalg med representantar for fastlegane. Legeforeininga har nett gjort ei undersøking i fleire kommunar som viser at partane er godt fornøgd med korleis dei kan få løyst utfordringar og samhandla gjennom dette, svarer ho.
Legeforeininga meiner at utvala, også det avtalefesta Allmennlegeutvalget, må nyttast godt i alle kommunar.
Å tru at samhandling blir betre lokalt av å forskriftsfeste, har Janbu inga tru på. Samhandling i små og store kommunar handlar om at ein kjem saman for å løyse problem, og då er utvikling av samarbeidsutvala ein mykje sikrare veg å gå, svarer Torunn Janbu.
I høyringsdokumentet på nesten 500 sider får fastlegane og fastlegeordninga også mykje ros og stønad: Blant anna heiter det at fastlegereforma har vore vellukka på mange område. Derfor vil departementet vidareføre dei grunnleggjande strukturane som fastlegeordninga byggjer på, og vil også fastsetje funksjons- og kvalitetskrav for fastlegetenesta.
Torunn Janbu er einig med departementet i at reforma er vellukka. Ho er glad for at departementet vil stille krav til kvaliteten på tenesta, og ho viser til behovet for å ta opp igjen prosjektet «Sentrale Data frå Allmennlegetjenesten» (SEDA).
Vi er også fornøgde med at departementet fastslår at fastlegeordninga har kome for å bli, og at den skal vere ei nasjonal ordning. I lovutkastet har vi også lagt merke til fastlegane skal ha ei tydeleg rolle i den kommunale helse- og omsorgstenesta, seier Torunn Janbu, som minner om at høyringsdokumentet berre er eit utkast for diskusjon.
FFO Telemark ser at her er ein lang veg å gå. Viktigast for ein føring er samtaler for dei beste løysningar. Der er dei som gjer seg bruk av tensetene den beste kvalitetssikrar for ei betre samhandling.

NAV forskjellsbehandler spesialtilpassede rullestolbiler

NAV forskjellsbehandler spesialtilpassede rullestolbiler

Reglene for tildeling av spesialtilpassede rullestolbiler praktiseres forskjelling ved de ulike NAV-kontorene her i landet. FFO har uttalt seg kritisk i forbindelse med at TV2 Nyhetene satte søkelys på saken.
Nå har FFO på prinsipielt grunnlag meldt saken inn til neste møte i NAVs sentrale brukerutvalg på hjelpemiddelområdet 23. september 2010. FFO Telemark støtter saken og anbefaler en endring på praksisen!
Innslaget på TV2 Nyhetene handlet om en familie, med en sønn med Angelmanns syndrom, som har fått avslag på søknad om bil med heis eller rampe og istedenfor har fått tilbud om støtte til kjøp av tilhenger. FFO Telemark mener at fornuftig tanke tilsier en endret vurdering av lovverket. Det er lov å bruker sunn fornuft!

FFO var blant de som ble bedt om å kommentere saken.
- Vi reagerer sterkt på at en familie blir påtvunget stadig tyngre løft og tungvint håndtering av guttens elektriske rullestol. Etter vår oppfatning er denne saken samfunnsøkonomisk svært ufornuftig håndtert. Dessuten viser TV2 sine undersøkelser at andre familier i samme situasjonen har fått tilsvarende søknader innvilget. Dette er en forskjellsbehandling vi reagerer svært sterkt på, sier Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i FFO.

FFO har derfor nå på prinsipielt grunnlag meldt denne saken inn til neste møte i det sentrale brukerutvalget på hjelpemiddelområdet i NAV.
- I den forbindelse ønsker vi en utredning fra NAV på hvilke regler og retningslinjer som gjelder i denne type saker, og hvorfor tilsynelatende like saker får forskjellige utfall. Saken vil også få et politisk etterspill ved at FrP tar den opp i Stortinget, sier Ovesen.
FFO Telemark støtter Ovesen og ser at saken som omtales må få en prinsipiell debatt i NAV hjelpemiddel over hele landet. Samfunnsøkonomi skal ikke devaluere menneskers mulighet til deltakelse i samfunnslivet!

Mvh
Ola Vea Gustavsen
Leder i FFO Telemark

Deadliest catch og livlige mannfolk....

Fiskeridagene i Åkrehamn har i år femtenårsjubileum. I år var det Sig Hansen som var den store magneten. Han er kjent som en av skipperene på krabbefiskebåtene i den barske TV-serien som faktisk er Amerikas mest sette på tirsdagskveldene!
De første femten årene var Haugesunds avis kjemisk rein for informasjon om Fiskeridagene? I år prydet festivalen førstesiden i avisa. Radio 102 hadde et lengre intervju fredag og jeg fikk gleden av å et kort møte med Sig Hansen. Jeg spurte om å få tatt et bilde for bloggen til Torstein Gustavsen som går Norge på langs - også en ekstrem aktivitet nesten på lik linje med Deadliest catch.

Nedjustert samhandlingsmidler skader brukerperspektivet!

Avisa Telen melder den 24. juni at fire kommuner i Telemark får to millioner i samhandlingsmidler. Som leder av fylkets største brukerorganisasjon – FFO, (funksjonshemmedes fellsorganisasjon) er dette en trivelig melding – dog med en smule bismak. I 2009 fikk helsevesenet i Midt Telemarkregionen kr 2,5 millioner til å planlegge og å gjennomføre de fremtidsvisjonære ideer samhandlingsreformen har i seg! Når nå disse midlene er redusert med en million, sier det seg selv at konsekvensene for brukerne vil bli kraftig redusert og i verste fall tatt vekk. Det er da å erkjenne at det aktivitetsnivået som ble lagt opp til, vil få store og negative konsekvenser for brukere. Det kan vi ikke godta! Det kommer ikke pasienten eller brukerne til gode som statsråd Anne-Grete Strøm Eriksen hevder. Å redusere et tilbud med en million går selvfølgelig ut over brukeren – pasienten! Det er enkel matematikk!
Pilotprosjektet ”Midt-Telemark Helsekommune” der en skulle bli ”tryggere syk hjemme”- må, som følge av reduksjonen, begrense tryggheten og kanskje endog redusere tryggheten?

Helseprosjektet i midt Telemark har ambisjoner om å opprettholde og øke tilbudet, og er da avhengig av å skaffe finansiering via andre samarbeidspartnere. Tilbudet vil få en positiv effekt for mennesker som til daglig merkes av problemstillinger knyttet til sin diagnose, og som via deltakelse vil kunne forskyve på negativ utvikling av sykdomsbildet. For enkelte vil dette bety at en vil kunne stå i arbeid lengre enn man ellers ville gjøre.
Økt livskvalitet og trygghet i forhold til å leve med en kronisk sykdom er og et argument for å opprettholde bidragsnivået. Deltakelsen fordeler seg jevnt mellom de tre aktuelle diagnosene Kols, Diabetes og Hjertesvikt.

Reduksjonen fra sentrale myndigheter vil kanskje bekrefte lokalpolitikeres skepsis og erfaring og derfra en smule erkjennelse om at sentrale løfter er ikke mer verdt enn papiret de er skrevet på?

En revers for sentralpolitikken vil kanskje gi lokale krefter et bedre handlingsrom eg en større politisk seriøsitet?